13. nov, 2017

Omskoleringen fortsetter

Elviria, kaldblodshoppa mi, som etterhvert har blitt en habil turleder i skog og fjell, går videre som skolehest. Jeg vil prøve å jobbe henne litt mere inn til dressurbanen og etterhvert sprangbanen. Elviria har som travere flest, ikke den ridehest muskulaturen i ryggen som kreves for å bære seg selv og rytter stødig og rolig på bane. Ho trenger foreløpig stor plass, og blir derfor frustrert på den lille banen, og velger å stoppe opp! Dette jobber vi nå med å få bort. Hun må få jobbet opp muskulatur i rygg og bakpart, og med generell dressur og lydighet. Jeg longerer og tømmekjører endel, for å styrke henne og mykgjøre muskulaturen hennes, samt bygge bærende muskulatur. Jeg vil at ho skal sette bakfotene lenger under seg, og dette vil komme når ryggmuskulaturen er på plass. Vet ikke helt om det noen gang blir å skje, men jeg jobber i den naive tro på at det skal bli bedre. Noen dressur diva blir ho nok aldri, men en brukbar brukshest og skolehest ønsker jeg at ho skal bli. Disse mørketidsmånedene som vi har opphold i kursvirksomheten på gården, bruker jeg i stor grad til egen trening på hestene. Særlig Elviria må finne seg i å bli daglig trent for å bli forbedret. Elviria kan til tider være en håndfull for mye, uten å bli dum. Noe som gjør at hun for bli her. Ho er fantastisk å holde på med fra bakken, utrolig snill og rolig og trofast. Så frustrasjonen som ho viser til tider i ridningen, er rett og slett mangel på forståelse. Ho må lære og jeg må være tålmodig læremester🤪!